I går kveld hadde jeg og “myggen” en kveldstur i Ågårdselva. Myggen har ikke fiska etter laks før, så dette var en runde i elva der vi skulle trene på litt kasting. Når man er “tung rusmisbruker” selv, så er det helt klart dårlig gjort å rekruttere folk til rusmiljøet. Laksefiske er og blir dop, så jeg advarte han. “Du vet du er i ferd med å sette den første heroinsprøyta nå”, sa jeg til han.
Myggen er en frykta avdanka hockeyspiller som ingen fikk tatt i rundvanta, derav navnet myggen
Vi satt oss ned, rigga litt utstyr og hadde en prat om laksefiske. Litt kasteinstruksjoner og prat om klumper osv. Etter en stund så vi den første laksen i været. En kanskje 10-12 kilos fisk etter hva jeg kunne se. Stor var den iallfall. Sekundene etter var det en ny fisk i været. Da sa jeg til han at nå er det bare å stå å vente, så vil fisken komme.
Denne lille zonker flua fanga fisk igår
Tok ikke mange sekundene før det første lugget kom. Et kontant lugg som glapp like fort som det kom. Blåste den fisken asså. Venta litt til og sikker på at det ville komme fler. Riktig i antagelsene fikk jeg og denne gangen bretta det seg en røslig laks over flua som også glapp etter 2-3 sekunder. Denne gangen var det litt mer kontakt. Blåste dermed 2 fisker på noen minutter 🙁
Nei, nå løper vi opp sa jeg til myggen. Fisken går på elva, så da kan det i noen sammenhenger være rett å fiske mye lenger opp enn man tror er fornuftig.
På plass litt lenger opp, varte det nøyaktig 3 kast før det sugde til på nytt uti dypet. En vakker ho laks på 5,8 kg og 84 cm! Hadde en fin kamp med denne fisken og bestemte meg for å ta den med hjem. Da den lå inne ved beina var jeg faktisk litt i tvil om kjønnet, så jeg lot tvilen komme fisken tilgode. Dermed slapp jeg den ut.
En pen holaks på 84 cm og estimert til 5,8 kg
Tror myggen fikk blod på tann etter denne turen! “Heroinsprøyta” er dermed satt og det er ingen vei tilbake 😉