Igår kveld var jeg en kjapp tur i Ågårdselva igjen. Har selvsagt savna elva etter at jeg har vært bortreist en stund nå. Lav vannstand til tross tok jeg turen. Fiska litt i øvre deler og etterhvert fikk jeg se noen mindre fisker som var i full gang med gyting. De sparka ifra i grusen og med en gang skjønte jeg at det var pukkellaks det var snakk om. Dette er ikke noen fisk vi ønsker i elva så disse måtte på land!
Jeg hadde mitt første møte med denne arten på Kolahalvøya i 2002. Den gang var vi i Yokanga for å fiske laks og brunørret og her fikk jeg se de levende live i elva. Litt fascinerende der og da. Øst-Finnmark har jo også hatt de i en årrekke i noen elver, men det har sjeldent vært noe stort problem – frem til 2019 og i år. De ble satt ut øst på Kolahalvøya rundt 1970 og har etterhvert etablert seg. Dette gjorde russerne for å sikre fisk og mat tilgang i elvene. Fisken smaker særdeles godt bare helt i starten når den er på elva.
Hva som gjør at de plutselig opptrer i hopetall og tonnevis i enkelte Finnmarks elver er høyst uvisst. Bestanden har eksplodert og vi kan se individer her langt i sør også. Selv i Sør-Sverige, Irland og Skottland er det observert russerlaks.
Er det denne arten som skal ta over våre elver etter at atlanterhavslaksen har blitt borte? Jeg håper inderlig ikke det.
Tviler på at det, pr idag, er noe utstrakt problem med disse i elvene i år. Men tar de av og klarer å etablere seg så kan det selvsagt bli et stort problem. Hovedproblemet er at de selvsagt opptar plasser i elva og kan bringe sykdommer til elva, men også at samtlige dør etter endt gyting. Tenk deg når 15 tonn med russerlaks skal dø samtidig og infisere elva. Det vil nok sikkert gå utover biotopen i elva, insekts liv og ikke minst fisken som er der fra før. Derfor mener jeg at det ikke er noen trussel for oss i sør, her og nå,
Vi får se hvordan dette utvikler seg. Den har jo også en syklus på 2 år, så neste år skal vi ikke ha noe pukkellaks i elvene våre.