R.I.P Staffan Lindstrøm

Jeg er sikker på at de fleste av oss fluefiskere har et forhold til Staffan Lindstrøm. Enten i form av en god venn, læremester, boka hans i hylla, fluebindermateriale eller rett og slett bare tilegnet kunnskap i underbevisstheten. Staffan var en pioner på alle mulige måter i fluefiskersammenheng.

Staffan Lindstrøm

Det har blitt sagt mye fint om Staffan på diverse fora i dagene etter at han gikk bort. Vel fortjent og dette viser jo virkelig hvor verdsatt han var. Med sin lidenskap for insekter og biotoper lærte han oss mye lenge før jeg selv ble født. Hans lidenskap til å gjøre det kompliserte enkelt innen fluebinding ble også lagt merke til.

Staffan var dyktig på å finne fluebindermateriell av alt mulig. Jeg kjøpte noen bolker “1-2-3 ferdig” av han og dette var rett og slett tråd fra en sofa som han hadde kjøpt på loppemarked for 500,- kr og samtidig omsatt for 32.000,- i salg til fluebinderen. Fantastisk!

Jeg har bare møtt Staffan to-tre ganger i mitt liv, og i 2004 hadde jeg min første lange fluefiskereise til Mongolia. Sammen med tre andre nordmenn (og en danske) skulle Staffan være med. Vi hadde en samling på Rena sommeren 2003 for å fiske litt samt bli bedre kjent. Her viste Staffan oss alle mulige kast (som så så enkelt ut), lærte oss masse om livet i elva og fortalte oss mye livskunnskap generelt. Rett og slett en dyktig kar!

Her viste Staffan oss et kast der buskass gjorde det umulig med baksleng.

Dessverre ble Staffan bitt av flått i månedene før avreise til Mongolia, så han fikk råd fra legen om og ikke dra. Borelian herja og det var kanskje et lurt valg. Det var litt synd, for turen til Mongolia var veldig spennende på alle mulige måter.

Jeg beundrer måten han tenkte på. Hvordan han levde. Fra hånd til munn innimellom. Det enkle livet. Fluefiske. Bobla.

Staffan kjørte sykebil tidlig 2000. Fin liggelengde!
Soverommet til Staffan var enkelt. Her hadde han alt av det nødvendige for et liv langs elva

Det som jeg også beundrer med han var hvor lite opptatt av det materialistiske han var. Under den ene samtalen om kvelden dro han frem en tusj og tegna villig på det hvite panseret på sykebilen. Bare for å forklare der og da. Bilen var jo like fin etterpå 🙂

Noen tanker og forklaringer rundt Spania og Middelhavet tydeligvis. På panseret. Med tusj.

Vi fikk et par turer langs Renaelva der Staffan ofte lå i lynga og slapp til oss “ferskinger” på en vakende ørret. Husker så godt han kommenterte kasta og flyta med litt justeringer slik at det ble til det bedre for oss.

Eivind Hagen gjør noen målretta kast med Staffan som “instruktør”
Eivind Hagen og Knud Løvø følger med mens Staffan forklarer.

For noen år siden så traff han kona Pichchakorn fra Thailand. Så hvor fint de hadde det vinterstid i Thailand og her hjemme på sommeren. Sammen starta de bedriften “The silk lady”, som formidler fluebindermateriell i Staffands ånd. Her har jeg kjøpt mye forskjellig og fluene hans vil fiske videre i årene som kommer 🙂

Nå om dagen leser jeg boka hans “Bare et kast til”. Det er akkurat som om jeg hører stemmen hans når jeg leser.

Det siste kastet er tatt.

R.I.P Staffan Lindstrøm

Comments

  1. Heisann, Så fint og trivelig skrevet om Staffan. Jeg var så heldig og få karen på besøk flere ganger her på Dokka. Da fisket han og hadde kurs i fluebinding og kasting i Valdres. Da kjørte han fransk stasjonsvogn og levde i den. Fantastisk og trivelig fiskekompis Staffan. ??Arild

  2. Hei Arild!
    Ja Staffan var en trivelig og kunnskapsrik kar. Synd at slike fargeklatter som han blir borte. Han var en av de få som virkelig levde fluefiskelivet fullt ut. Jeg hadde mye med han (over nett) å gjøre de siste åra da jeg kjøpte mye fluebindermateriale fra Thailand. Flott fyr som lever videre med alt han gjorde.

Leave a Reply to Arild Vie Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *