Igår gjorde jeg et forsøk på å ta noen brunørreter fra bellyboaten. Rigga opp tørrflue – og nymfestanga ved vannkanten samtidig som jeg speida etter vak. Ønsket er helst å finne fisk som vaker, finne ut av hva den spiser, imitere dette og så servere. Vaker det ikke så ligger jeg ikke på latsiden av den grunn. Da er det frem med nymfestanga for så å fiske med noen fortynga nymfer. Har hatt hell med dette tidligere.
På vei inn til vannet jeg tenkte jeg skulle fiske i så passerte jeg en bekk. Her vaka det ørret og jeg smøg meg innpå. Ble nok litt for ivrig til å begynne med så den støkka jeg. Ikke lett å presentere flua nøyaktig her heller. Her må man posisjonere seg og så plassere fortommen under grenen. Kan fort hekte seg borti ting da.
Ikke lett å presentere riktig her. Fisken er sky også
Vel fremme på vannet begynte speidinga etter vak.
Bellyboat er et godt hjelpemiddel for å nå fisken
Men vaka uteble. Det første jeg la merke til var et spurvehauk par som hekka oppe i en fjellskråning. De sirkla rundt meg og var tydelig irriterte over at jeg var der. De kakla og bar seg i et sare leven. Artig opplevelse. Etterhvert kom jeg innpå en canada gåse mor som også lå på noen egg. Ho lå der helt til jeg kom innpå (så henne ikke først) og da var det ho som kakla i kor med spurvehaukene.
Arvingene er snart ute av eggene sine
Etter noen minutter så la ho på vingene og ble borte i 10-15 minutter. Tilbake kom ho med gåse pappa for tydeligvis å demme opp for inntrengeren. Hvor i all verden satt han? Jeg blir stadig overaska over hvor lunefull naturen er. De samarbeida om oppgaven tydeligvis. Når de kom så trakk jeg meg stille avgårde for å la de få ro.
Gåsemor er tydelig irritert over mitt nærvær
Gikk så til et annet vann og der var det tilogmed vakfest! Vet det går litt mindre fisk der, så det ble en pinne før det ble mørkt.
Årets første på tørrflue
På vei tilbake da så gikk jeg på en bever i vannkanten som var ute i skumringa. Den smalt til med halen sin etter at jeg kom nærme nok. Ikke særlig tilfreds med at jeg var der. Lo litt for meg selv samtidig som jeg hørte rådyrbukken bjeffe oppi skogskanten. Den var også litt nyskjerrig på hva jeg var for noe. Da var det på tide å komme seg hjem. Ved bilen gikk jeg på 2 elger som også var ute på jordet i skumringa. Lyste på de med lykta og så bare 4 klinkekuler utpå der.
Tydelig at vi lever blant et rikt dyremangfold ikke langt fra oss. Deilig for kroppen og kjenne denne stillheten også, hvis man kan kalle det stillhet. For igår fikk jeg MYE kjeft! 😉