Nå har vi jammen satt igang en ny tradisjon på fiskefronten også. Definisjonen på en tradisjon er jo at ting gjentar seg minimum tre ganger, eller som Wikipedia sier ; en sosial praksis, en forestilling, en institusjon eller et produkt som overføres over flere ledd (for eksempel fra generasjon til generasjon), i et samfunn eller i en gruppe.
Uansett var vi på plass på Rossö for litt sosial hygge og ikke minst fiske hele helgen. Vi har hatt, og har, en litt unormal vår hvis vi kun ser på de siste 8-10 åra her hjemme. Kommet svært sent igang med fisket grunnet is og mye grums i kilene. Det har vel vært fasit så langt i år.
En skummel “marbakke” som ble fiska på fredag
Vi starter som regel med å “fiske oss nedover” der vi samles sånn utpå kveldinga for felles juging og mat. På menyen hadde Johansen lova Italiesk “Pizza à la Johansen”, noe han beviste til de grader. Lørdag var det rådyrlår med tilbehør som stod på menyen.
En kort bellyøkt i denne vika ga 0 fisk midt på dagen
Kjørte endel sørover for å sjekke ett par passer og her var fisket av godt gammelt slag. Bitevillig sjøørret og flere som vaka samtidig når man kjørte fisk. Store lokale forskjeller til tross for lavvann i 19 tiden.
Gjorde noen fluebytt når det stod på som verst og det hadde minimal betydning. Uansett hva jeg satt på i enden av fortommen så lugga det til. Fikk blant annet ett par fine på tørrflue også.
Denne finingen tok en liten jiggy inne på grunna
En tørrflue sjøørret som sota til
Vi samla oss etterhvert på hytta der det gikk litt varmt i fiskeprat. Den ene etter den andre hadde noe å fortelle. Vi gleda oss stort til morgendagen, for den måtte jo bli like bra. Eller….
Det er noe med det. Nå har jeg lært meg å legge forventninger helt til side i forkant av en tur. Har man for høye forventninger så blir nedoverbakken veldig bratt som regel. Vi tok turen for det den var verdt. Pakka med oss alt vi trengte til en dag ute på bølgan blå. Rune og Tom-Arne kjørte kajakk, mens jeg hang litt etter med en saktegående bellyboat. Vi tråla bukt for bukt og fikk fort erfare at det var labert med fisk.
Tom-Arne og Rune rigger klart for en dag ute i kajakken
En skummel sivbukt, krydra med overskya værtype og høyvann.
Normalt skal det være en og annen fisk under slike forhold. Skulle jeg ønska meg forhold i forkant så hadde det vært overskya, høyvann og litt vind. Man lærer og erfarer så lenge man lever sier jeg bare. Har en mistanke på at fisken ikke var tilstede denne dagen (og dagen etter). Vind fra øst har ofte være en dreper. Har lest endel litteratur på dette og det er en markant greie som endrer bevegelsesmønster og de fysiske forholda for fisken. Det kan være lufttrykk blant annet som gjør at fisken trekker til områder der vi rett og slett ikke når den med flua. De få fiskene vi fikk senere på dagen fikk vi når vi først fant de. Mistanken min er rett og slett den at de ikke er i nærheten av flua. Spritklart vann i tillegg gjorde ikke sakene særlig fishy heller. Men, vi fikk en flott dag ute med real og kaffe.
Real turmat og kaffe gjør seg på en dag som denne.
Så vi kan jo trygt si at kontrasten mellom fredag og lørdag var stor. Fra himmel til h…. hvis man kan bruke det uttrykket der. Men det er noe med det å være ute og kjenne på variasjonene i forholdene og bli med på oppturer i skjønn forening med nedturene. Det er rett og slett fiske. Slik skal det være også.
Hjemme satt rådyrlåret som ett skudd (bokstavelig talt) og det var temmelig stille rundt bordet når maten var klar.
Rådyrlår tilberedt 3 timer på 160 grader var veldig mørt og saftig
Fra fredag til søndag ble det noen fisker på alle oss fem altså, men fredag kontra lørdag var stor forskjell.
Alt i alt en meget fin Rossö weekend som antakelig videreføres i tro med de tre siste åra også. Tradisjonen må jo opprettholdes 🙂