Sist uke dro vi på den planlagte uka vår til Ifjordfjellet. Vi var jo her i fjor også og med de opplevelsene og fisket vi hadde i fjor, ville vi bare tilbake. Men denne gangen ville vi gå endel lenger inn på vidda. Vi hadde i forkant av turen ringa rundt noen områder som måtte sjekkes ut. Litt mer om det senere.
Vi kom oss inn på vidda første kveld og slo leir. Dagen etter ble det frokost før turen innover startet. Vi fikk noen røyer og ørreter her og der som ble middag samme dag.
Etter noen svettetokter og X antall myggstikk var vi på plass der vi skulle være noen dager. Ørjan og jeg bestemte oss for å ta turen rundt vannet vi lå med for å sjekke ut et område vi i forkant hadde sett oss ut på kartet. Vi går konsekvent etter de kalde kildene på slike turer. Røya liker kaldt vann og det var noe vi virkelig fikk erfare forrige tur også. I tillegg var det mengder med russeflue (bibio) på vidda i år, så forholdene lå virkelig til rette for bra fiske. Etter en times tid var vi på plass og det første som møtte oss var noen flotte røyer som stod i noen kanaler i et viekratt!
Her stod det mengder med flotte røyer. Faktisk så mye at det nesten ble for mye av det gode. Her målte vi 12,5 grader mens temperaturen litt lenger ut var 18. Stor forskjell for en fisk som liker kaldt vann. Andre vann vi fiska fant vi så lavt som 5 grader (!) Der stod røya for å si det mildt 🙂
Vi fikk mange flotte fisker denne kvelden, Ørjan og jeg. Med de mengder med russeflue i tillegg, så var røya virkelig på. Ble nesten for lett men det var jo det vi var ute etter også 😀
Mens vi stod der så hørte vi røyene regelrett vake inne i viekrattet. Litt småabsurd å kaste i et så tett kratt. Gikk endel fluer og fortommer denne dagen 🙂 Ikke så lett å plassere flua i en halvmeter stor åpning der røya stod.
Etter et 40 talls røyer så måtte vi bare gi oss. En ny dag ventet og vi fikk ikke kommet raskt nok tilbake til leiren for å fortelle de to andre om vår oppdagelse. Rett og slett et drømmefiske vi opplevde der.
Vi fortærte en god fiskemiddag denne kvelden også og praten gikk lystig rundt lyden av gassbluss og kokekaffe. De andre var sugne på en heldags på samme plass også så vi planla en hel dag dagen etter.
Vi dro med noen real turmat, kokekaffe og sjokolade. På plass så vi fort flere og større røyer denne gangen. Vi hadde knapt utforsket alt dagen før også så nå fikk vi tid til nettopp det.
Slik fortsatte det. Var veldig spesielt og annerledes å fiske i slike omgivelser. Tett kratt og presisjonskasting. Røyene er sterke fisker også så det var endel av de som kjørte seg fast i krattet.
Gutta kosa seg stort og trodde knapt det de var vitne til. Innunder viekrattet viftet hvite finner overalt.
Kjetil og Tom Arne kosa seg fælt. Den ene røya var finere enn den andre og vi måtte nesten klype oss i armen. Denne dagen fikk vi flere mellom 1.3 – 1.7 kilo også.
Vi landa rundt 80 røyer denne dagen. Flotte, røde røyer. Noen få gikk til middag og resten ble satt ut.
Tiden i paradis gikk fort. Vi måtte tenke på returen siden vi hadde en bra tur tilbake også. Mange kilometer, svette og passe tung sekk. Vi brukte store deler av onsdagen på å gå – alt i ett strekk tilbake til basecamp. Der hadde vi også noen interessante vann vi fiska bra i fjor. Onsdag kveld og hele torsdag gikk med der.
Røyene var på plass der også. Her var det også en kaldtvannskilde som vi fant i fjor som røyene også likte dette året også. Men mye vanskeligere å få enn forrige plass. Man måtte virkelig i kjelleren for å overliste de. Med litt forskjellig fluebytt ble det allikevel fisk
Kjetil starta med en flott røye på 1,9 kilo her. Fint lite sip vak og etterfulgt av tunge utras.
Man kan vel ikke be om så mye mer enn dette. Røyer i bøtter og spann. Men som skrevet var siste vannet kilent. Vi så fiskene, men de var ultrasære. Måtte virkelig i kjelleren noen ganger for å få de til å ta. Var vel stappmette av bibio vel 🙂
Absolutt siste fisk for min del ble turens høydepunkt. En fisk hadde vist seg i et lite område jeg syns var litt interessant. Den vaka kanskje en gang i timen eller noe. Satt på en gammel klassiker – en tørr Zulu i krok 14. Den nyimpregnerte flua lå i området der fisken hadde vist deg og etter noen sekunder brøt filmen under flua. Var først litt usikker på om den tok flua mi men gjorde et tilslag. Tungt drag og stillstand fulgte. En fisk gikk i været og så med en gang et det var en av de litt større. Tunge og lange utras og en litt nervepirrende håving etterfulgte. En nydelig røye som også ble personlig rekord for meg i dette kongeriket!
Vi avtale at siste fisk skulle gå i fiskegryta. Var jo tross alt turens siste herremåltid! Den fikk plass i fiskesuppa og vi spiste oss stappmette hele gjengen. Rett og slett magisk å nyte solnedgangen med et slikt måltid 🙂
Denne turen gjorde rett og slett godt for villmarkshjertet. Denne skal det leves lenge på!
Noen flere bilder ligger i bildegalleriet