Idag var det dags for en målretta tur etter røye i et fint skogsvann rett over Svenskegrensa. Røya er en lunefull fisk som ikke er lett å lure. Vi visste på forhånd at det ville bli vanskelig, men tur lysten var nok større en selve muligheten til å få fisk. Vi ble enige om at fisk var bonus uansett.
Røska litt i barten med 20 blå ute også, men godt med klær og gode sko så spiller ikke tempen noen rolle.
Litt småkjølig ute
Isfiskepulk er et godt hjelpemiddel for å få med alt utstyr
Røya er enten “av” eller “på”, så vi var spente på om den var villig. Dette merker man fort og idag var det ikke uventa “av”.
Vi fant bare dyrespor langt til skogs idag. Total stillhet og villmark til alle kanter
Satt endel ståsnører, fiska med røyeblink med mark/maggot og mormychka.
Mormychka stinn med maggot
Morgan fikk kontakt med en mindre røye ganske tett på land etterhvert.
Moder natur i vinterdrakt
Etter et par timer så kom Pål-Espen ut fra skogen. Vi skvatt litt og trodde først det var nøkken som kom. Så feil kan man ta 😉 I 20 minus så ble skjegget hans fullt av rim også, så ikke rart vi tok feil. Hadde man møtt denne mannen i en mørk bakgate i den tilstanden der så hadde nok de fleste blitt skremt 😀
Det ble en lengre rast med bål og mat på land før vi fant ut at vi etterhvert ville vende snuta hjemover. Ble en siste runde på vannet for å samle inn alle ståsnørene og da oppdaga Morgan at det satt en pen røye på det ene ståsnøret hans 🙂
Morgans andre røye for dagen
Røyas vakre farger
Turfølget;
Skøvkæll og særping, Morgan
Sjøørretmann og Halden kæll, Pål-Espen
Dette var virkelig en flott tur! Deilig å kjenne på kulda og hjertepumpa i guds frie natur 🙂
Moder natur viste seg i vinterdrakt idag og var litt i det gjerrige slaget med tanke på fisket, selv om det ble en liten bonus da 😉