Årets laksesesong er over for denne gang i Ågårdselva. Året har vært intet unntak, mange bomturer i form av fisk. Men naturopplevelsene er man sikret når man er i elva. Praten med likesinnede og stemningen der er det ingen som kan ta fra oss.
Skål!
Vi starta som de fleste gjør, i de nedre deler av elva uten noen fangster. Det blir alltid tatt fin fisk under åpningsdagene der. Litt ut i juni og på den tredje turen var det Olaf sin tur til å kjøre laks. Vi entret nedre holme og rigga oss med telt for overnatting. Vi valgte side og Olaf fikk fast fisk i det indre løpet 🙂
Vinterens vrede from Morten Pettersen on Vimeo.
Sesongen var endelig i gang og det var bare å gnu på videre. Det skulle vise seg at jeg måtte ilegge elva to besøk til før laksen fant det for godt til å lugge i flua mi. Vi var også denne gangen på overnattingstur og en kveld jeg stod øverst på nedre holme så jeg en laks som viste deg på brekket på øvre holme. Jeg rodde over og hadde kontakt på en av de første flyta. Laksen slapp etter få sekunder. Morran etter var jeg på samme plass og fikk laksen på akkurat samme plass. Mulig samme fisk, men det blir bare spekulasjoner. Kjøringen sees her;
Det er en ting man ikke juger om og det er fiske. Olaf lurte meg trill rundt en senere tur vi var på plass på øvre holme igjen. Og jeg gikk på limpinnen 😀
Jag har blivit lurad from Morten Pettersen on Vimeo.
Det ble alt i alt 12 turer på meg og 1 laks på land. Sånn er laksefisket. Man vet aldri når den kommer og når den biter. Det er det som gjør det så spennende også.
Blir snart en tur til Ørekilselva i Munkedal, så laksesesongen er ikke helt over ennå.