Sjøørretfisket slutter i Sverige som kjent den 30 september hvert år og denne gangen var intet unntak. En må liksom fiske en siste gang før fredningen trår til. Hva som gjør dette sjøørretfisket så spesielt er vel kanskje ikke så lett å si, men en får kanskje litt større fisk der. Igår tikka det inn en melding fra Martin B. Jensen; “Dyne eller løk?” Ikke mange utenforstående som skjønner slikt kanskje, men det var da snakk om Dynekilen eller Løkholmen. Dette er jo to klassiske plasser både vår og høst, så det ble Dynekilen. Har hatt bra fiske der før på høsten, så det ble en tur dit.
Høstidyll innerst i Dynekilen. Enten en vill eller ikke så presser høsten seg på
Det vaka litt her og der utenfor kastehold, og det tok litt tid før vi kom i kontakt med fisk. Eller det vil si Martin var der litt før meg og kunne melde om en fin fisk på 1,2 kg.
Martin jakter sjøørret
Omsider kom vi i kontakt med fler fisker, flere små også. Det var mange som bare “nøp” i flua og de ville ikke sitte. Men med systematisk avfisking langs bredden ble det etterhvert en over kiloen iallfall.
Sjøørret nr. 114 for året og 1,1 kg
Fikk selvfølgelig friheten tilbake, den også
Da lukker vi døra for svenskefisket for denne gang, men det er jo mye igjen av den norske da 🙂