I helga var vi igjen på tur for å bli med på rest fiske med vulgata. De var på vingene sånn rundt midten av mai og holder ofte på en tre – fire ukers tid. Nå noteres 8 juni og da er det på hell. Det er fortsatt klekkinger, men kanskje ikke så intense man kan oppleve når forholda virkelig er på topp. I år var nok det på slutten av mai her på østlandet.
Her har vi ett eksemplar som er inne i sine siste timer som voksent insekt. Ett thorax og haleparti som begynner å endre farge til mørk bruk/svart vitner om at livet snart er over. Det handler om å parre seg og få lagt de egga i vannet før livet ebber ut.
Denne gangen var vi på plass på morran på lørdag. Kun en overnatting denne gangen. Liker egentlig å ha to netter på disse turene, men det lot seg ikke gjøre på hjemmebane. Tom-Arne og Finn var trofast med som alltid. Kjetil ble også førstereis på denne turen.
Tom-Arne og Kjetil finner frem fluene som skal brukes på ettermiddagen. Pontus i front.
Jeg hadde med lille Pontegutt også, så det ble landfiske på meg denne gangen. Siden vi var på en liten øy så lot jeg han få lov til å gå litt fritt også. Han hang i hælene mine hele helga så jeg hadde god kontroll på han tross båndtvang.
Pontus fikk seg en god luftetur denne helga. Nytt kjennskap til noen ørreter ble det også. Spennende å snuse og se på slike ørreter.
Vi fiska stort sett fra land, samt kajakk. Finn var ute i båten sin noen timer før det ble samling utpå kvelden. God mat og noe drikke selvsagt før historieforteller Tom-Arne satt igang. Ikke lett å la være å le når han setter igang 🙂
På kvelden ble det spinnerfall etter at egglegginga var ferdig. Ørret og abbor slurpa i seg det de kom over. Mest sporadisk denne gangen, noe som vitner om at tingene er på hell.
Abboren er aktiv på vulgata når det står på. Særlig når vannet er varmt og litt utpå ettermiddag/kveld. Flotte fisker dette også syns jeg.
En god natt ble det og denne gangen ble det med hund i soveposen. Litt koselig med en slik liten og kosete krabat også. Ble ikke helt den dype søvna kanskje men noe søvn ble det.
“Bjørkegubben” fulgte med mens vi fiska.
Morran er synonymt med en god frokost. Sjeldent er klekkingene og fisket igang så tidlig, så en god og lang frokost er bare bra da. Blir noen kopper med bålkaffe også før vi i det hele tatt tenker på å fiske. Å sitte ute på en øy og høre på alt fuglelivet er heller ikke feil.
Elgkarbonader fra Ringstad og ett par stekte egg gjør seg.
Dette regner jeg med blir en av de siste turene på vulgatafiske denne sesongen. Kan jo hende det blir noe oppover Norge etterhvert, så vi får se. Hadde vært interessant å fulgt vulgataklekkingene helt opp til Finnmark engang. Drømmer er viktig 🙂
En liten filmsnutt også;