Ikke lett om dagen nå. Når man først skal fiske så ligger suget der om å fiske sjøørret. Samtidig er det en drakamp i hue mitt der all fornuft sier at jeg skal stikke til skogs 🙂 Litt av ett dilemma 😀 Nå om dagen er det jo litt artig med selektivt fiske i sjøen også. Knekke koder og bruke litt tid på en fisk er noe som trigger meg. Men med det været vi har om dagen nå så vet man jo hva som skjer i skogen også. Har hatt ett par turer nettopp der og må si det er deilig å komme igang. April og varmt vær vet vi jo kan gi gode klekkinger på tidliginsektene og andre som normalt klekker litt ut i mai. Rett og slett deilig å være med på startfasen i skogen!
Har såvidt startet med dette fisket nå og det første jeg gjør er å sitte ned med en kopp kaffe for å spane litt. Dette er tålmodighet og det kan ofte ta litt tid før det skjer ting. Fjærmygg og steinfluer er oftest tidligst ute og det er disse insektene jeg er mest forberedt på å finne. Første turen Tom Arne og jeg hadde så så vi mengder med fjærmygg, men kun noen få sporadiske vak. Ett og annet sipp vak i andre enden av vannet.
Venting er tingen. Bare det å sitte i bellyboaten og vente på det rette øyeblikket er nydelig. Fisker ofte med litt buzzere eller nymfer også men det er mest for å i det hele tatt få fiska litt. Skal man bare fiske tørt så kan man jo belage seg på mye venting. Men det hører med. Vaker det litt så er nettopp dette fisket mest interessant.
Dette er noe helt eget syns jeg. Det har blitt mye pen sjøørret i sjøen i år så noe litt annet fiske nå er bare bra. Skal ikke si jeg er mett på det fisket, men det er dilemmaet mellom sjø og skog da. Vanskelig å være to plasser på en gang. Som regel fisker jeg sjøørret frem til den første horngjellen kommer, men i år er været for bra til å ikke veksle litt.
Igår var jeg på en kveldstur med bellyen igjen. Var 0 vak og blikk stille de første 2 timene. Ble litt kaffe og speiding da. Ofte når temperaturen synker mot kvelden så popper fjærmyggen frem. Dette skjedde igår også og noen fisker ble litt aktive. Sporadiske vak mange av de, men en av de var i ett litt større rydde humør enn de andre. Kom meg innpå og fikk servert en palmermygg i str 16 uten at den ble støkka.
Det er noe med det. Ventetiden – presentasjonen – sekundene – vak! Det å stramme til på årets første brunørret på tørrflue er noe helt eget hvert år. Litt forløsende 🙂