Rett og slett ett nydelig skue! Dette er jo en historisk begivenhet også. La oss spole tiden tilbake til 2018. Skjeberg er ett forholdsvis flatt område som ikke ligger nevneverdig høyt over havnivå. Med store mengder nedbør og i enkelte tilfeller springflo, så har dette området slitt med overfylte jorder og til og med vannstand langt opp på husveggene i stasjonsbyen. Det er jo selvsagt kjedelig og vil naturlig nok ødelegge husmasser og dyrkbar mark.
Veiavdelingen i Østfold fylkeskommune la derfor ett nytt dreneringsrør fra utløpet av Heiabekken og ut i Skjebergbekken. Røret måler idag 90 meter og har en diameter på 1,2m. Mer enn nok til å få unna vannmasser. De skrev i sin tid i VAnytt at de fjerner propp i et overvannproblem
Utløpet av røret som kommer fra Heiabekken og ut i Skjebergbekken.
I og for seg bra å få drenert vannmengdene som oppstår. Men dessverre ble vannhastigheten og lengden på røret i hardeste laget for en gyteklar ørret å forsere. Her måtte det gjøres tiltak.
Tidlig høst 2024 gikk Ole Håkon Heier, Andreas Torbjørnsen og jeg befaring i bekken og gjorde noen undersøkelser. Vi sjekka pH og gjorde noen grundinge el. målinger oppstrøms røret. Det fantes ikke 0+, 1+ eller 2+ yngel i noen av undersøkelsene vi gjorde. Ergo kunne vi bevise at det ikke hadde foregått gyting der de siste 3 åra. Ganske sikkert flere år tilbake også siden det stort sett alltid vil stå igjen fisk i bekken i form av stasjonær fisk. Bekken har også godt med naturlig gytegrus, skjulplasser og trær i kantsonen. Altså en mer eller mindre perfekt gytebekk! Eneste den mangla var gytefisken selv.
Med den kapasiteten og nøysommeligheten Ole Håkon har, så ble det fart i sakene da han fikk trykka på de rette knappene i fylke og kommune. Det i deg selv kan være en tung materie når man opererer på privat grunnlag og alt på dugnad. Som regel går slikt ut i sanden i slike tilfeller. Det hadde det nok gjort om jeg skulle holdt i det også. Men, Ole Håkon fikk ballen til å rulle her. Med sine rapporter fikk de se svart på hvitt hva som mangla i denne bekken. Fisken måtte ha hjelp opp røret.
Ett konsulentselskap fikk i oppdrag å utrede en rapport for tiltak og allerede i juni dette året var Sweco på plass for å sette inn flexiterskler i bunnen av røret. Meget kjapt levert til å være en statlig instans 🙂
Flexiterskler monteres i bunn av røret fra Heiabekken.
Rød strek på kartet markerer hvor røret ligger og blå strek er endel av gytestrekket. Det siste drar seg godt nordover også. Langt strekk med flere hundre meter som nå kan produsere sjøørret i bøtter og spann.
Rød strek markerer røret som ligger under fylkesveien. Blå strek er endel av gytestrekket.
Østfold fylkeskommune skrev selv litt om prosjektet i sitt nyhetsbrev (Har beskrevet dette tidligere her siden også). Veldig gledelig så langt. Så var det fisken da. Ville den respondere på tiltaket? Det var absolutt ikke sikkert. Har vært ett par turer denne uka og må si jeg nesten ble litt rørt av det første jeg så. Tre haler som dansa i en liten strømkant. Det var rett og slett ett nydelig øyeblikk. Hadde tenkt til å fiske denne dagen, men tiden gikk ifra meg med å bare stå å nyte øyeblikket. Det er i seg selv noe majestetisk over synet. Sårbarheten over at de ofrer livet med å stå som ett lett bytte i en grunn bekk. Livet går videre, eller avkommet iallfall. Kommer de seg ut i havet igjen så er de jo litt sikrere, men her oppe er de ikke vanskelig å få tak i. Uansett fint å bare la de få sikra neste generasjon med sjøørret.
Filma litt ved sist besøk også. Her var de i full gang med å legge egg.
Da lar vi naturen få gjøre sitt så kan vi kanskje nyte fritt fiske i sjøen etter denne fantastiske arten i fremtiden også 🙂