Igår tok vi en planlagt skautur med bellyboater igjen. Vi testa ut et nytt vann som skulle huse brunørret med bra snitt. Pakka med oss nødvendig utstyr og la ivei.
Da vi kom frem var det 0 vak å se. Stille overalt. Men vi som har vært med i dette gamet en stund vet jo at det plutselig kan begynne skje saker. Gjelder å være tålmodig her. Vi satt å kikka en stund og etterhvert kunne vi se noen sporadiske vak helt i torvkanten bortover vannet. Dette var nok nedfallsinnsekter som ørreten gikk å plukka.
Vi sjøsatte og tok hver vår side. Spennende å ligge ute på 20 meter fra land å plassere flua helt inni torva. Etter noen minutter fikk vi hver vår fisk, nesten samtidig.
En bra start dette til tross for lite vaking. Vi så litt ymse fluer og det var bittelitt klekking også faktisk. Fant et nymfeskall (mulig marginata?) flytende og så noe maur, mygg og møll. Litt liv med andre ord. Håpet var jo å få igang en klekking slik at det ble litt vaking.
Det var dødt etter dette. Vi drifta på, men fisken og vaka uteble. Da var det tid for en rast. Hadde med erter, kjøtt og flesk denne gangen og da var det bare å ete på. Hadde glemt kjelen til stormkjøkkenet hjemme, så maten gikk i kaffekjelen. Funka det også.
Off, ble sigen etter mat gett. En liten strekk for å la maten synke litt gjorde seg. Er ikke 18 år lenger heller 😉
Klokka bikka 2000 og det var fortsatt litt trått utpå der. Fortsatt ikke mye vak å spore, men de som viste seg så ut til å være pene. Her gjaldt det å smyge seg på å ikke minst være tålmodig. Ventet man på rett setting så ville man få muligheter. Og de kom de. Plutselig så jeg et pent vak helt inntil en liten øy ute på vannet. Alltid vanskelig å bedømme størrelsen på fisken på vaket, men jeg gjorde et bra kast i området der fisken viste seg. På fortommen hadde jeg en liten maur i str 16. Den fikk ikke ligge lenge før fisken tok bestemt. Stramma til og så velta det seg noe som virka stort. Etter en fin kamp med flere tunge utras fikk jeg se denne i håven.
En virkelig fin skogsørret på 1,4 kilo. Slike fisker er jo bare vakre og uten at man aner det så viser de seg plutselig. Etter landing og utsett fikk jeg se et par virkelig store fisker som viste seg også. Det var spisetid for de grove fiskene.
En fantastisk fisk. Jeg bare lå rolig på samme plass og venta på flere. De surra rundt båten og var tydelig på mat jakt. Tom-Arne fikk også en fisk mens vaka pågikk. Han lå noen meter lenger nord enn meg.
Rundt meg vaka det en ny sværing. Den gikk litt rundt og ville absolutt ikke ha maur som den andre. Satt på en superpunnan i krok 14 og la midt i vaket. Den ville den ha. Med en gang også for å si det sånn. Lite sippvak og stramma til. Nok en fin skogsørret.
Off, for en kveld sånn helt plutselig. Der kan man se hvordan fisket i slike vann plutselig kan gå fra helt tregt til full fart. Det var absolutt ikke mye klekkinger eller vak, men en liten periode fikk vi nesten alt. Kvelden ebba ut og vi så flere myggvak helt inn i mørket. Man måtte jo gi seg og vende snuta hjem på ett tidspunkt.
Nok en flott tur med Isaksen. Han er en rolig og fin type som er skapt for dette fisket. Ikke noe stress i den gården der 🙂