Igår, 1 mai, var det på tide med en skautur etter brunørret igjen. Med de temperaturene og forholda vi har nå om dagen så dreier hue over på noe helt annet enn sjøørretfiske. Ser vanna har bikka 12 grader nå og flere insekter er på vingene alt!
Skjønnheten og udyret, bare å velge hvem som er hvem 😉
Gjorde en avtale med Steinar Urdahl om tur og han er jo bare likesinnet, morsom og flink til å fiske. Mat hadde han med til oss også, så her var det bare å nyte denne dagen i skogen!
Vi sykla 2 – 3 km innover, parkerte sykler og gikk et stykke. Her er den noen vann som visstnok skal holde litt større brunørret. Det er jo disse fiskene man ønsker. Der stiene er smalest er de største fiskene! Dvs man må jobbe litt for hver fisk. Passer meg bra, liker meg i områder uten mobildekning!
Starte med nymfe?
I slike små kroker vaka det. Litt utfordrende å komme seg utpå hengemyra uten å skremme fisken.
Litt vind i starten gjorde at det var vanskelig å se vak. Men en fisk viste seg langs bredden og den fikk jeg smøget meg innpå. Her måtte man virkelig bruke tida til hjelp. Med litt vibrasjoner i myra så blir de skeptiske med en gang. Fisken tok sekunder etter at flua traff vannet og surra litt rundt. Dessverre gikk den under en stokk og satt seg fast. Måtte ryke fortommen der.
På en beverstokk hang det en liten døgnfluenymfe, noe som forteller meg at noe er på gang!
Steinar hadde også lova mat, så vi valgte å spise litt før kveldsøkta satt igang. Dette setter en fin spiss på hele turen. Deilig å sitte å nyte et bedre måltid ute!
Var endel vak, men ofte midt utpå eller på motsatt side av vannet. Ikke lett når det er sporadisk vaking heller. Så ut som om det var mygg det gikk i, så vi fiska med både små klekkere, ferdig mygg og nymfer i str. 18.
Steinar med en liten nymfefanga brunørret.
Etterhvert bestemte vi oss for å flytte oss over til et annet vann jeg vet det kan være litt mer fisk, dog kanskje mindre (går store der også). En liten gåtur og litt sykkel så var vi på plass.
Hengemyr. Ikke lett å komme innpå fisken her heller.
Her var det betydelig mer aktivitet også. Kom i posisjon på noen fisker uten å skremme og de svarte. Vaka var veldig små og forsiktige så her skulle man virkelig følge med for å kroke de.
Mørket begynte å falle på, men vak-aktiviteten fortsatte. Var mygg i lufta (de stakk også), så det var nok en grunn til at fisken fortsatt var aktiv. Så en pen fisk som vaka litt til høyre for meg og den måtte jeg jo prøve meg på. Over hengemyra var det litt for løst, så her fikk jeg meg en “luftetur” med vann opp til låra 🙂
Ser trygt ut, men her var det bløtt!
Litt kaving, så var jeg på trygg grunn igjen. Tilbake stod jeg med både bukser og sko full av vann.
Fikk noen pene “markafisker” og noen gode opplevelser denne dagen. Godt å vite at denne formen for fiske er i full gang også!