Så var det dags for litt fiske etter brunørret igjen. Normalt hadde jeg nok lagt den siste energien i laks frem til midnatt 31 august, men som jeg sier igjen : ingen sesong er lik. Ikke denne heller. August ble mer eller mindre spolert av for mye vann. Men nok om det.
Det ble en tur med bellyen på rygg med ett lite snev om håp om kantareller og litt fiske. Kjenner meg selv såpass godt nå (burde jo det etter 45 år 🙂 ), så her ble det fokus på fiske. Fremme ved ett målretta fiskevann satt jeg meg ned med en kopp kaffe. Ikke hadde jeg pumpa opp bellyen eller satt sammen stanga heller. For her var det slett ikke sikkert man så vak engang. Bestemte meg for vente til det eventuelle første vaket før utstyret ble rigga. Det var mye flyvemaur på vannet også så her var det muligheter, tenkte jeg.
Bellyen, en trofast følgesvenn som snart er helt utslitt. På tide med en ny.
Vel, det ble både en og to kopper kaffe. Så…. Ett vak! Da fikk sopp være sopp og all fokus ble retta mot akuratt DEN fisken. Så ut som en pen en også. Den var tydeligvis igang med kveldsmåltidet og den gikk i slike laaange vakbaner på kanskje 50 meter. Typisk er at de vaker i en retning før de snur og går tilbake. Dette utnyttes og det er her jeg posisjonerer meg og venter på timingen. Fikk sjøsatt bellyen og satt på en liten brun flyvemaur i str 16. Fisken nærma seg og jeg gjorde noen kast innimellom vannliljene. Vanskelig. Ny runde med venting og en ny sjans. Nei, vakene gikk forbi igjen men fisken var ikke støkka. Den så stor ut også. Vannet var fullt av små flyvemaur og her gjorde jeg en ny vurdering. Satt på en litt større flyvemaur enn de som lå på vannet bare for å skille ut litt. Vakene nærma seg igjen. 20m…. 15m…. stille lenge…. 10m…. 4m…. Så, kast…….. Nervepirrende! Pang!
Off, for en fisk som rulla over. 120 i puls. Fisken begynte å rulle etter at jeg stramma opp og fløy rett ned og inn i noen vannliljer. Tenkte på det og det var jo sjansen å ta. Etter litt kåling, frem og tilbake stakk plutselig fisken ut på dypet. Litt mindre puls med en gang. Så ett kraftig utras etterfulgt av ett hopp. Krokfestet glapp ikke nå heller. Enda mindre puls. Så kom den opp. En virkelig vakker brunørret fanga her i Østfold på en klasse 3 stang og flyvemaur. Nydelig 🙂
En flott brunørret som hadde starta kveldssankinga. På veien møtte den en fake flyvemaur med fortom.
Innimellom vannlinjene plasserte jeg flyvemaur imitasjonen der fisken gikk å sutta i seg flyvemaur på flyvemaur.
Flyvemaur imitasjon bundet med foam, svart/rød dubbing, cdc og noen fiber med rådyr hår.
Skogsklædd fra Østfold
Vet ikke vekta med denne rett oppunder 60 cm var brått 2 kg tenker jeg. En nydelig fisk som fikk friheten tilbake.
Det ble ikke noe sopp denne gangen heller. Hver gang jeg sier til kona at jeg skal ut å plukke sopp så går jeg på en fiskesmell – igjen 🙂