I helga ble det en kort kveldstur etter brunørret igjen. Deilig med disse turene hvor man hører bra med dyr og fuglelyder. Rett etter at jeg hadde parkert bilen fikk jeg se en stålorm som lå i veien. Pirka borti halen og den pila avgåde.
Stålormen ligger ofte stille og stoler på kamuflasjen sin. Ikke så vanskelig å se. Disse er totalt ufarlig. Pirker man borti halen så piler de avgårde som regel.
Inne ved vannet møtte jeg ett speilblankt vann uten vak. Ingen klekkinger eller noe aktivitet. Da sitter jeg som regel ned for å speide litt. Brått kan det dukke opp både det ene og det andre, noe som gjør dette fisket veldig spennende syns jeg.
Ett grågåspar holdt avstand og skjulte ungene sine så godt de kunne.
Skjedde ikke mye her på ett par timer så jeg rusla til ett annet vann for å se der. Vel fremme og litt svett i luggen satt jeg meg ned for å se. Vurderte å stikke hjem da, men det var lys litt til. I dette vannet svømmer det endel sørv også og her vet jeg ørreten spiser denne. Mye smått, men en og annen pening også. Så fikk jeg se jaging utpå! Var en fisk som klappa til en mindre fisk og da skulle jeg helst hatt en streamer -rigg. Eneste jeg hadde i boksen som var litt størrelse på var en libelle eller en øyenstikker nymfe. Hadde kun en klasse 3 og flyteline så det fikk bare gå. La meg på ca 30m fra der jeg så fisken sist og gjorde ett kast. Flua hadde ikke mer enn landa før det klappa til. Så rulla fisken og jeg så med en gang at det var en pen skogsdrule. Litt nervepirrende kjøring med 0,15mm spiss og forsiktig håving. En virkelig flott fisk på rundt 1,6 – 1,7 kg etter øyemål.
Her er en liten filmsnutt av de inntrykkene;