Vi nærmer oss med stormskritt den “ultimate” sjøørret-tiden 🙂 Snart mars og det er jo ofte da tingene skjer, eller starter da. Den siste uka har jeg ligget hjemme i senga med den værste influensaen i manns minne. Har aldri hatt det så fælt. Døden nær opplevelse. På torsdag begynte jeg å føle at cellene i kroppen spilte på lag, så tankene om en fisketur begynte å svirre oppi hue igjen 😉
Kjørte meg en tur innover mot Mossesundet på fredag og må si jeg syns det var deilig å se sjø igjen. Hadde med fluestanga og dro over et par plasser selv om forhåpningene om fisk var liten. Målte 2,1 grader i vannet noe som egentlig skulle tilsi at man skulle være hjemme.
Her ved den lille vika i Son kunne jeg bare stoppe opp og glane i flere minutter
Gjorde noen spe forsøk på å nå en sjøørret, men det var ikke noe tegn til liv på denne plassen. Fisken var nok like frossen som meg tenker jeg. Merka at det var vinter for å si det sånn.
Traff et par svaner som også ønska seg vår så det ut som. Noen av de overvintrer jo og så ut som om de klarte seg godt. Dro så videre, eller hjemover rettere sagt. Tanken om pizza til kvelds lokka mer enn å stå ute i 2 grader vann på det tidspunktet. Mørket begynte å falle på også.
Kjørte innom Mossesundet for å sjekke isforholdene. Var ikke is å spore noen plass og tok kanskje 10 kast for å kjenne litt på trykket der også. På det tredje kastet lugga det pent inne på grunna! Fisken gikk veeeldig pent rundt de første sekundene før den spola til litt hardere. En skiftenøkkel av en sjøørret på vel halvmeteren hadde tatt den lille hvite flua jeg fiska med!
En utmagra vinterfisk på vel halvmeteren
Stakkars fisk. Tyn og fæl. Nei, litt mer varme nå er jeg klar for kjenner jeg. Ser virkelig frem til våren som ligger foran oss nå. Like spent som ifjor og året før der. Deilig hobby asså!
Fisken fikk svømme tilbake og jeg dro hjem. Godt å kjenne at sjøørreten fortsatt ikke har dukka under for kulde. Vi har nok en fin tid i møte alle mann!
