Idag dro Knut og jeg ned til et lite luresund på svenskekysten for å fiske sjøørret. Her hadde jeg med en nervetråd av en fluestang, en AFTM #2, 8,6″ fot stang som egentlig bare egner seg til harrfiske. Men har testa denne i både sjø og elv før og den er fantastisk moro å få fisk på. Man kan kjenne alle bevegelser helt ned i snellefestet.
“Ulempen” med stanga er at det nesten ikke lar seg gjøre å kaste langt, så det krever at man kanskje angriper plassene litt mer skånsomt enn ellers. Gjelder å ha “kylan” å fiske av plassen systematisk. Ofte blir det 10-15 meters kast siden det nesten ikke lar seg gjøre å kaste lenger. Størrelse på flua har mye å si der.
Fiska over og fikk et par mindre fisk. Flekka de serverer er bare helt rått, man kjenner det virkelig helt ned i handleddet. Serverte et kast kloss inntil land, langs fjellet på bildet over og der smalt det på en fin pudding av en sjøørret.
Fisken var propell og var ute på backingen 3 ganger
Tok litt tid før den viste seg, noe som ofte er vanlig for litt større fisk. Den stakk og var ute på backingen 3 ganger før jeg fikk se den.
Ikke noe å si på kondisjonen til denne fisken
Etter faktisk 8 minutters kamp landa den i hoven. Ulempen med å fiske med så lett utstyr er at fiskene nesten ikke egner seg for C&R etterpå, så denne ble med hjem.
Lettere blir det ikke, små fluer og flyteline
Ble et knippe fisk idag også, selv om jeg måtte lete litt. Ble 7 i hoven og et par mista og noen nyp.
Sølvpudding på 2´er stanga