De siste ukene har gått med til å gnu etter villsvin i de dype skoger i Sverige. Har sittet ute noen kvelder nå og ikke vært heldig. Ofte har jeg hatt gris tett innpå meg, men de har ikke kommet helt frem. Dette er virkelig noen sky skapninger og luktesansen deres er ekstremt god. Her gjelder det å ikke ha på seg parfyme for å si det sånn. Marginene er små, så jeg stillte ubarbert og udusja på jakt igår.
Det har vært bra trøkk på åteplassene de siste ukene også. Jevnlig har det vært griseflokker fremme, dog bare når jeg ikke er der. Tilfeldig?
Villsvina kommer lettere på åte når det er frost i bakken
Klar for å sitte ute i kulda, ubarbert og møkkete 🙂 Skal ikke fryse iallfall!
Her skal det ikke fryses!
Stille var det lenge igår, men brått hører jeg noen lyder av dyr som er på vei inn. De stopper opp ca 30 meter fra fòrautomaten og lurer på ett eller annet. Jeg sitter høyt i en stige og kan høre hjertet mitt pumpe hardt. Vet nå at det gjelder å ha kylan og vente de ut. Brått står de der eller stikker. De velger det siste og blir borte. Hører så at flokken er på vei ned i dalen der Jon sitter. Tre kvarter etterpå hører jeg et rifleskudd, og grisen ligger 🙂
Endelig ble det uttelling på oss
Utfordringen med å skyte målrettet når det er så mange villsvin i en flokk er ikke lett. De står oft samlet og spiser og da må man vente til de sprer seg litt. Skal vite hva man skyter på også, så det er ikke gitt at man får skutt selv om de står rett foran der man sitter. Men denne gangen gikk det bra!
Nøff nøff
Viltet fraktes bort
Fornøyde gutter
Typisk nå er at de blir borte noen dager eller uker for så å komme tilbake igjen, hvis det ikke dukker opp nye individer. Vi får fòre på og følge med litt. Liker også å ikke nødvendigvis slakte alt av villsvin heller. 1-3 gris i sesongen er helt greit! 🙂