Det er varmt om dagen. Det har satt sitt tydelige preg på fisket også. Til tross for “ekstremvarmen” vi har hatt en lang periode nå så er fortsatt vulgataen på vingene her på østlandet. De klekker, parrer og legger egg i kortere perioder bare. Ofte venter de til temperaturen har droppet noe så tidlig morgen eller sen kveld har vært intensiv. Sander, Martin og jeg tok en tur til ett bågevann over grensa og testa ut dette fisket der.
Martin konser på tørrflua som ligger ett stykke foran han.
Det var vel litt som forventa da vi kom frem. Blikk stille, blå himmel og høy sol. Gradestokken viste nærmere 30 enn 20 også, så egentlig kunne vi vel bare bytta fluestang med badebukse. Men er man på tur så vil man jo fiske også. Sander satsa litt med flyteline og nymfe først og det stramma til ganske kjapt.
Sander med en 2,5 kilos regnbueørret tatt på en liten nymfe
Kvelden har vært jokeren på vulgata fiske her hjemme. Vi satt spente og venta her også. Klokka gikk og tempen ble merkbart lavere. Klokka 2030 hadde det fortsatt ikke skjedd noe. Men der, der la den første vulgataen egg. De neste minuttene var intensive. Flere og flere gjorde det samme og spinnerfallet var igang. Regnbueørreten fulgte like etter og sprutvaka satte igang. Spennende som fy å ligge på kastehold med en svær imitasjon av vulgata på fortommen da.
En vulgata har lagt seg dypt i filmen og livet er snart over. Legg merke til den mørke fargen også. Dette forteller at livet snart er over for denne krabaten. Jo mørkere jo lenger ut i livsyklusen.
Slike får ikke ligge lenge før de blir spist. Men utfordringa ligger i å få fisken til å ta akkurat min imitasjon. Med hundrevis av ekte vulgataer på vannet er det ren bingo om de tar eller ikke. Her prøver jeg å lese fiskens vakbane og nærmest legge flua i forkant av der jeg tror fisken vil vake neste gang. Med presisjonskast der så vil de som regel ta.
Det ble ett par slike + noen som jeg bomma på denne kvelden. Vakperioden er kort og intensiv, så her måtte vi være på jobb for å få fisk.
Sosialt fiske er det også. Her kan man prate sammen uten at det nødvendigvis støkker fisken.
Tiden gikk og mørket falt på. Da kan man se at vakfrekvensen avtar også. Dagens måltid var over og det var på tide å vende snuta hjemover.
Vi fikk se noen store grandis klekke også. Denne klekka i hånda til Martin. Treffer man på det fisket der, ja da kan man få noen opplevelser man sent vil glemme. Spennende og veldig morsomt.
En grandis klekka i hånda til Martin.
Flott historie, Høkensås?