Gårsdagen ble av den minnerike dagen på jaktfronten. Med det regnværet som var igår var det mer fristende å være hjemme egentlig, men det ble nå avtalt en formiddagsøkt på hundejakt etter rådyr. Vi var allerede gjennombløte før vi kom på post, så det var bare å stå i det. Må bare innrømme at jeg ikke hadde særlig trua ettersom sokkene ble bløtere og bløtere der jeg sto. Men Doffen fant rådyr han og los ble det. Posten jeg hadde fått utdelt har tidligere gitt flere rådyrfall. Som lyn fra klar himmel kom det en bukk i firsprang rett mot meg og den fikk jeg klemt til. Litt dårlig treff på første, men andre satt bedre.
Doffen fikk sin lille bukk etter en intens los
Vi fikk tatt en siste bukk litt senere også og med det så var kvota tatt for i år i dette terrenget. Pontus (4 måneder) fikk snuse litt rett før vi dro hjem.
Vi får se om Pontus blir en jakthund etterhvert. Nå starter opptreninga på nettopp rådyr og forhåpentligvis klar til neste høst.
Vi fikk pressa frem ett lite kaffebål før vi vendte snuta hjem alle mann. Våte som katter.
Men så var det også meldt opphold, vind fra sør og ellers gode “villsvin” forhold. På fredag hadde jeg hatt ett par fine på viltkamera. Når de kommer ene dagen så har de også en tendens til å komme dagen etter. Hadde en liten tanke i bakhue om å smyge litt på de hvis de dukka opp innen høvelig tid. Joda, mens jeg satt hjemme i sofaen og egentlig bare var klar for å fyre i peisen så dukka det opp ett bilde. De var på plass.
Villsvina jeg var ute etter kom som bestilt igår.
Med en gang fikk jeg voldsom puls. Veide litt for og imot, og det ble til at jeg dro sammen med Sander for å smyge på disse. En reel spenning for å si det mildt. I stummende mørke parkerte vi bilen og smøg oss de 20-25 minuttene det tok å komme innpå. Her brukte jeg hodelykt ett stykke før jeg gikk de siste 150 meterene i stummende mørke. Har en håndholdt termisk nattkikkert som jeg kan scanne området med. Da jeg kom ut i åpent terreng så jeg ikke ett eneste dyr der jeg hadde forventa at de skulle stå. Skaffa meg en litt annen vinkel og da fikk jeg se de to stå helt inne ved en fjellvegg kanskje 50-60 meter unna. Vinden var fin og de hadde definitivt ikke oppdaga at det var mennesker i nærheten. Med puls i 120 er det ikke enkelt å skyte heller. Roe nerva litt og så begynne å tenke på å skyte. Satt opp skytestokken og la rifla i retning der de stod. Nå var jeg også i en situasjon der jeg stod ute på samme nivå også. Ingen stige eller jaktbu å gjemme meg i. Fritt vilt altså.
Fikk se de i kikkerten og bestemte meg for å ta den ene. Dro av ett skudd og de ble brått ganske stressa. Så ikke ut som den var truffet i det hele tatt. Skjøt ett skudd til og da bare la de ivei sørover i skogen.
Det er jo en veldig typisk situasjon når man kommer til villsvin jakt. Da er det greit å vente 15-20 minutter før man begynner å gjøre søk.
Vi fant etterhvert grisen, kanskje 60-70 meter unna skuddplass.
En galt på ca 60 kilo ble det
Med dette så fikk jeg mitt første villsvin utenom jaktstige og åtebu. Det har sin sjarm det også, men jammen var det høypuls-jakt dette asså. Virkelig spennende! Ikke ble det så sent på meg denne gangen heller. Ett fint slakt ble det.
Har satt sammen en liten film igjen som kan sees her;