I starten av juli var jeg på en ny “roadtrip” der jeg tok med meg telt og nødvendig utstyr for noen dager elvelangs i fjellheimen. Det er deilig å koble av litt på denne måten. Bruke tid langs elva å følge svingningene som ofte er gjennom ett fiskedøgn. Klekkinger er nøkkelen og da gjelder det også å være på plass.
Tom og jeg tilbrakte hele fredagen langs første elva vi besøkte. Lite vann var det så oddsen for litt større fisk var ikke akkurat stor. Men vi gjorde ett hederlig forsøk som bare resulterte i småfisk.
Lav elv og forholdsvis høy temperatur i vannet gjorde sitt til at kun de mindre var innenfor rekkevidde. Vi så heller ikke noen brukbare fisker her. Vi skjønte fort at vi måtte bytte elv for å få noe greie på fisket.
Dagen etter var vi godt innlosjert i ny elv og her var det bedre vannstand og forhold generelt. I år har det meste allerede vært på vingene av insekter av de kjente døgnfluene. Men så lenge det er sommer og forholda ligger til rette så er det alltid muligheter. Vi så bra med små vårfluer og mygg selvsagt, og også noen mindre døgnfluer (i krok 18-20). Dette ga håp.
Knøttsmå døgnfluer klekka greit når forholda var tilstede. Da vaka de pene ørretene også!
Imitasjonen som ga flere pene fisker disse dagene
Denne type fiske er noe jeg virkelig liker. Å balansere på en slik “knivegg” av ett fiske er virkelig spennende. Det handler om å vente på at slike klekkinger kommer igang, tilnærme seg fisken uten å støkke og gjøre de presise kasta i vakbanen til fisken. Da er det muligheter.
Slike stilleflytende og rolige elver innbyr til tørrfluefiske.
Når det kommer til tålmodighet i slike settinger så er det noe jeg virkelig kan bruke tid på. Siste fisken jeg fikk på denne turen satt jeg i hele 3 timer før jeg tok det første kastet. Jeg hadde observert fisken dagen før og sjansa samtidig litt på at den ville holde samme standplass dagen etter. Etter de nødvendige timene ble det en liten klekking og da satt også fisken igang. Bilde litt lenger ned.
Først starta jeg med 3 stanglengder fortom og 6X spiss (0,12mm). Den røk i første nisevaket utpå der. Ikke noe moro å ryke fisk, men det hører jo med når man tyner grensen på den måten der. Gikk opp til 5X og da ble det betydelig bedre.
En nydelig 1,2 – 1,3 kilos som lot seg lure av den lille imitasjonen.
Det var kun veldig små “vinduer” og perioder hvor det var mulig å få de på denne måten. Det vil si nøkkelen for meg da ble å gå litt elvelangs å speide, samt å sitte å vente til klekkingene satt igang. Fant spesielt en høl som det stod litt fisk i. Her fikk jeg noen vakre fisker.
En nydelig brunørret jeg venta hele 3 timer på før jeg tok det første kastet.
Samme fisk som den over men med litt bakgrunn
Litt av ett nebb på denne.
Artig med slik fin-fiske syns jeg. Nå snart blir det også en tur til Island for å fiske i en liten snirkle elv etter stor brunørret der også. Vi får se hvordan det fisket blir. Kommer med rapport fra den turen også. Ellers ble det jo mekka en film også da;