Tørrfluebobla på Finnmarksvidda

Så var det dags for vår planlagte Finnmarks tur igjen. Uke 32 har etterhvert blitt en uke hvor jeg kan stikke avgårde litt uten å rassere famileferie og at det er rett før skolestart. Denne gangen ble det tur med ungfuglen Sander Lomsdalen. En veldig trivielig og kjekk gutt som har mange av de rette holdningene og ikke minst tålmodigheten som trengs for en slik tur. Fiskene kommer ikke av seg selv her så det må den rette innstillingen til.

Sander fyller vannflaska si i det krystallklare og rene vannet

Vi var litt på ukjent mark denne gangen. Liker å finne ut av ting og ikke minst oppdage nye plasser. Sjansespill selvsagt, men det er det som må til noen ganger for å utvide horisonten. Vi hadde også en plan B og C også så vi skulle nok få fiska litt.

Etter litt i unnerkant av en times gange kom vi til en høl som så litt spennendes ut. Stengene var rigga også og jeg ba Sander begynne. I den ene dyprenna la det seg på en laks på en av de første flyta på en liten dobbeltkrok med svart vinge. Jøss, det var såpass ja! Vi fikk vel litt sjokk begge to. Sander fikk en fin fight der og inn til bredden kom en flott holaks på 75cm 🙂 Nydelig start på turen!

En flott holaks på 75 cm tok på en av de første flyta.

Vi lo litt av hele greia og var lettere sjokkert begge to. Jeg tok også noen kast og mista ett par smålaks i halvannenkilos klassen. De rista som makreller begge to og slo seg av. Ble så stille og vi valgte å gå videre. Det ble raskt kveld og det var bare å finne en egna teltplass og få i seg noe mat.

Første reisedøgn tok jo på så nattan gikk fort. Sovna som to små barn begge to og brått var det morran.

Litt bustete på hue, men ellers fin form og klar for en hel dag i elva.

Tirsdag valgte vi å gå elva. Bli kjent med hølene og utforske. Kanskje den hardeste dagen av alle siden det ble flere kilometer med trasking denne dagen. I dagstursekken hadde vi med alt hva vi trengte så vi led ingen nød. Sola stekte greit så det var vel eneste “peset” vi hadde egentlig. Tror vi hadde 27-28 grader denne dagen så det var jammen godt vi hadde med solkrem. Skal jo ikke klage egentlig heller. Sol er bra.

Ett strekke i elva som fikk hjertet til å pumpe litt kjappere

Sol er bra på flere måter. Slike dager innbyr veldig til riffling og tørrfluefiske etter laks. Dette er etter mitt syn en markant forskjell på vanlig tradisjonelt fiske med sving mot tørrflue – dead drift eller stripende små riffling tuber. Laksen trigges!

Vidar Lillevik fra Hunderi-Skjær i Lærdal sendte meg ett par test fluer før denne turen. Ett par cikader som han har utvikla spesielt for stor sjøørret. Fikk testa de på denne turen og de ga ett par laks.

Vi hadde med kun enhånds og flyteliner på denne turen. Tanken var å fiske endel riffling og tørt. Små tuber og microfluer ble også brukt.

Trasking ble det nok av. Etterhvert ble vi litt kjent i elva og fikk noen lakser her og der. Rart med det. Man blir jo aldri utlært i en lakseelv selv om man fisker hele livet i samme elv. Men noen triks lærer man. Foran en stein i elva plukka man laks og ett par timer etterpå stod det en ny der. Slik holdt vi på stort sett hele uka.

Da laksen var i det vriene hjøret fikk den servert microfluer jeg kjøpte på Islandsturen i fjor. Dette er treblekroker på størrelse med lyskroker (!). Nesten litt tullete å sette på i enden av en fortom. Men de holdt faktisk.

Sander kosa seg fælt. Den lugne steminga ved elvebredden kommer vi til å savne og drømme om begge to i månedene fremover nå. Koke en kaffe eller? Eller kanskjer lage litt mat? Sove litt? Opp til oss 🙂 Dette er slike ting som setter ting i perspektiv og skaper ett miljø i en fiskeboble for meg.

Sander med en flott laks tatt på tørrflue

En ungrev av den litt nyskjerrige sorten. Vi lokker rev med lyder fra munn begge to og så den på avstand. Reven kom som en kule på andre siden av elva.

Så selve tørrfluefisket da. Er det noe fluefiske rettet mot laks som tilltaler meg så er det nettopp tørrfluefiske. Dead drift. Skumle saker asså. Det har vist seg tidligere at hvite og høytflytende tørrfluer har trigga veldig bra. Særlig med dager som vi hadde. Sol og vindstille. Litt kilne forhold.

Denne flua viste seg som en meget effektiv tørrflue til laks. Vi landa flere lakser på denne.

Ellers så var jo godtebosken fylt opp til randen fra vinterens fluebinding også. Mye spennende smågodt her.

Mye smågodt fra vinterens fluebinding

Denne flotte dama på 79 cm kom som ett prosjektil opp for å snappe flua. Jeg ser det for meg ennå faktisk. Sitter som en liten “slowmo” film i hodet mitt ennå. Ett laksegap der man ser flua inni munnen til fisken etterfulgt av en massiv rygg og en logrende hale. Vente ett par sekunder da og så bare heve stanga i en jevn fart oppover. Blir liv i den andre enden da 🙂

En flott dame på 79 cm lot seg friste av en hvit foam flue midt på høylys dag

Flua satt perfekt i nebbet. Ett øyeblikk som sitter i hodet i lang stund fremover.

Når man fisker med tørrflue på denne måten så mistes det også endel fisk. Kroking er litt bingo, men jeg har mine meninger om kroktype og materiale som muligens skal bidra til flere landinger. Jeg skal teste litt fremover her, men det er en stund til jeg kommer i samme situasjon. Kan ta år faktisk. Vi prøver litt mer fremover.

Laks er mat også. Vi tok en matfisk hver dag under uka noe som var med i beregningen. Hadde vi ikke fått fisk så hadde vi gått sultne. Mat til hele uka hadde vi ikke med heller. Dette for å spare vekt.

Sjokolade til kaffen var jo ett must. Varmt som det var så måtte vi kjøle sakene i vannet. Elva holdt ca 15 grader så det var også nok til å holde sjokoladen hard.

En uke på vidda går så altfor fort. Dagene bare flyr og før man har rukket å si tirsdag så er det lørdag. Det er jo slik. Nytelse i hvert sekund. Det er bobla det.

Laks og opplevelser ble det nok av. Mye vil ha mer er det noe som heter, men her fikk vi en følelse av å være fornøyd. Det fikk være bra.

De to siste døgna valgte vi å dra videre. Vi prøvde oss på litt sjøørret i fjorden uten særlig hell og ett siste døgn med litt harrfiske i en liten bortgjemt perle. En vakker stilleflytende tørrflueelv som jeg har snakka om å besøke gang på gang jeg har vært i Finnmark. Har stort sett bare hatt med hardcore laksefiskere på tidligere turer, men Sander er en liten tørrflue gutt se 🙂 Han ville prøve.

En stilleflytende perle med stor harr og noe ørret måtte jo prøves.

Som alltid har jeg med klasse 4 på en slik tur. Man ryker ofte på noe finfiske og her kom den stanga til sin rett. Vi skulle fiske harr her.

Hadde en liten anelse om pukkellaks også siden denne renner ut før pukkelfelle i munningen av hovedelva. Pukkellaksen er jo en pøbel av en laks som bare lager ugang for ellers etablert fisk. Vi kom frem og fikk se noen råttene zombielakser som sikkert var ferdig med å føre genene videre. Øsj, for noen fisker! Ble rett og slett litt kvalm der og da.

Zombielaksen var på god vei i sin forråtnelses prosess. Deler av ryggen var borte og det lå stranda pukkel overalt.

Pukkellaksen stod heldigvis i de strømstatte delene av elva og harren stod der vi forventa å finne den – på de rolige og stilleflytende partiene.

Med små palmermygg i str 16-18, lang fortom og flyteline kom de opp en etter en. Flotte fisker dette også.

Nydelige farger på en av ryggfinne seilene til en harr vi fikk

Sander med en av flere harr som lot seg friste av våre små tørrfluer som kom drivende

Vi var her noen timer før vi fant bilen for så å kjøre til flyplassen. Det ble alt i alt en veldig minnerik og flott tur på alle måter. Ingen ble syke eller skada, fisket og vertskapet var helt på topp! Denne tur-karamellen skal vi nok suge lenge på begge to 🙂