I helga hadde vi en planlagt tur der jeg skulle ha med ungene på overnatting. Ett av målene for turen var å la de få brunørret på tørrflue. Kan høres ut som en vanskelig oppgave i seg selv, men det fikk vi faktisk til 🙂 Planen var å dra innover på fredag, men med det været som var meldt (og kom) da så ble det TV isteden. Etter mange turer med unger så har jeg lært meg at det er en fordel med en god start. Det å la ungene kjenne på yttergrensene når de er små er sjeldent lurt. Så vi venta og dro på lørdag morgen isteden.
Det var meldt perfekt klekkevær også. Vulgatafiske er kanskje noe av det morsomste og mest visuelle tørrfluefiske man kan bedrive, syns jeg. Her ser man flua godt og fiskene tar ofte hardt. Akkurat visuelt nok til at en 7 åring kan følge med litt (for det er ikke lett med konsentrasjon).
Været ble noe helt annet enn meldt. Det blåste opp og gikk hvitt utpå sjøen. Vanskelig med en klasse 2 da…. Jeg måtte uansett hjelpe de med kastinga, men tilslag og kjøring fikk de delvis ta selv. Vi starta med å fiske fra båt og her fikk vi opp 2 pene ørreter etter å ha fiska noen strømkanter som vinden laga.
Vinden stod på og det var fortsatt vanskelige forhold. Akkurat da var jeg litt irritert på YR siden de hadde lova oss kremforhold! Men sånn er det. Vi kjørte litt rundt og fikk etterhvert en ny fisk der vi fiska blindt. Det klekka forholdsvis bra, og vaka var få.
Så ble det tilbake til teltet. Vinden var ikke til å holde ut utpå der så vi valgte å ta det litt pent. Resten av reisefølget sørga for mange historier rundt bordet. Godt med litt mat og drikke etter noen timer utpå. Selv var jeg så trøtt så jeg fant soveposen kl 2300.
Dagen etter var det også endel vind men fiskbart på østsiden av øya vi lå på. Tok med meg ungeflokken og hadde noen leksjoner med tørrfluefiske der. Vi satt å studerte nymfeskall og vulgata i dun stadiet også. Fascinerende skapning.
Her kom jeg et stykke ut med #2 stanga til Martin. Brukte litt tid på han siden han var den eneste som ikke fikk fisk dagen før. Så et vak litt til høyre for der vi hadde lagt flua og etter noen sekunder så klemte den til uti der!
Det var en spent liten gutt som kjørte denne fisken. Skal si de er sterke også og med en såpass myk fluestang så kjenner man kreftene også. Fisken kom trygt på land og gutten var hoppende glad!
Til tross for at mye av turen blåste bort så fikk de sine fisker. Tipper det er noen små og spente kropper som venter på en ny tur snart. Fluestengene mine er kanskje ikke ledig fremover 😉