Regnbueørret er en artig fisk å fiske etter sommer som vinter syns jeg. Etter massivt med bursdagsfeiringer på hjemmebane bestemte vi oss for å kjøre overnatting fra lørdag kveld slik at vi var klare søndag ved daggry. Vi kjørte til Sverige i 19 draget og sørga for bål, nok klær og varm sovepose. Isen lå der tykk nok i måneskinnet da vi kom frem.
Årets første kaffebål og overnatting ute. Finnes vel ikke noe bedre enn å sove ute i frisk luft.
Det dro seg på med kuldegrader utover natta også. Godt med varm sovepose da, men desto verre når man må ut for å gjøre sitt fornødne i stilongs og kald nordavind.
Ved 8 draget var det på tide å stå opp for å lage frokost og en ny kaffe. Vi stressa ikke med å komme oss på isen heller. Deilig å bare preke om alt og ingenting i slike omgivelser.
Martin med en av de første regnbuene
Det starta litt trått, iallfall for min del. Sander og Martin fikk hver sin regnbue før jeg i det hele tatt hadde vært borti fisk. Sikkert mye tilfeldigheter i det spillet der også, men det gjelder å være konsentrert og “tirre” de på. Vi fiska med små mormychka agnet med 3-4 maggot. Med forholdsvis tynn mono sene så skulle det også vise seg at kjøringene måtte skje med omhu. Kraftige hugg og heftige utras fikk vi oppleve denne dagen.
Små orange mormychka agnet med maggot funka bra
Sander starta med ett par pene regnbuer på forholdsvis grundt vann. Ser lett på gutten at det napper der for å si det sånn 🙂 Kaster fra seg stikka og kjempen for å få opp fisken.
Sander med en pen regnbueørret
Vi må ta det fisket der for hva det er. Fisken har gått i merder og er satt ut. Det vet vi godt, men det er allikevel gøy og forholdsvis utfordrende å få de på også. Det skal være sagt. Flere av de har rusla ute i naturen i flere måneder eller opptil år også, så de bærer preg av noe villskap hvis jeg kan skrive det. Flere av de har påførte finneskader og noen er faktisk helt perfekte også. Kvaliteten og smaken på kjøttet er helt prima! Bedre å kakke slike enn for eksempel sjøørret fra sjøen syns jeg.
Siste fisken jeg fikk igår var av det pene slaget. Ikke særlig preg av oppdrett og samtidig utrolig sterk. Det var en fight som jeg kommer til å huske en stund.
Men så kom turens høydepunkt for min del. Det var ganske trått og vi satt der og kikka ned i hvert vårt hull. Ikke tegn til liv i enden av snøret på noen av oss. Med mormychkaen på kun 1m dyp så kjenner man at det napper for å si det sånn. Plutselig hugger det kraftig til i stikka mi og det bare raser avgårde. Fisken fulgte bunn og svømte tydeligvis i masse gress på veien. Den satt seg fast og det så ganske håpløst ut. Jeg ga den så slakk for å få fisken til å frigjøre seg selv nedi der. Joda, fisken kom omsider og det var fortsatt fisk på. Flere utras fulgte og jeg kjente jo at dette ikke var noen småfisk. Fikk den så opp til hullet og så bare ett øye nedi der. Ikke snøball sjans til å få den opp av det lille hullet der, ropte jeg. Sander fikk så borra ett hull til ved siden av det andre og det var da teoretisk mulig å få lirka fisken opp på isen. Kritisk øyelikk ved iskanten også, men etterhvert fikk jeg kila pekefingeren inn i gjellene og dratt den igjennom hullet. Jubelen stod i taket da når den klædden viste seg. Vekta stoppa på 3,5 kg og dermed ny pers på regnbueørret på meg.
Det ble ny pers på regnbueørret på spinkelt utstyr på søndag.
Ikke spesielt vakker fisk kanskje, men massiv var den iallfall.
Grovt hue var det på’n
Tiden rant ut etterhvert og vi bestemte oss for å pakke sakene og vende snuta hjem til Norge. Det ble dermed en flott og minnerik tur på isen denne dagen.
Mekka en kort film også;