Etter fjorårets innertier tur var vi igjen på plass i de dype skoger langt fra folk og trafikk. Langt til skogs der stillheten råder og naturen er vill. I fjor hadde vi helt vannvittige vulgata klekkinger, så det å tro på det samme skulle skje igjen var det ingen som turte å håpe på.
Man merker med en gang om det er “trøkk” på klekkefronten eller ikke når man setter seg i båten. Var kun noen få vulgata på vei til teltplassen, men vi vet jo at klekkinger kan komme som lyn fra klar himmel så vi håpa i det lengste.
Turfølget; meg, Jonas og Finn
Vi rigga leir og stenger og dro rundt øya til fots med det samme. Alle mann fikk fisk de første minuttene så det var absolutt en bra start!
Vi fant både vespertina og vulgata på denne turen
Utover kvelden starta det å poppe opp store vulgata og noen vespertina fra vannfilmen. Dette satte igang en stor vak-bonanza i noen viker vi fiska i! Felles for alle fiskene var at de tok hinnsides hardt. Fiskene gjorde ofte “kast-i-kule” på flua, så noen ganger satt ikke fiskene eller det ble mist 🙁
Imitasjonene var det nok av i flueboksene våre
I går kveld avslutta vi i en stor vik der vi tidvis har sett veldig stor fisk vake. Jeg hadde også med belly boaten så her hadde jeg trua på fisk. Etterhvert som tiden gikk så ble vi vitne til en massiv vulgata klekking som varte i ca 2 timer! Det er en fornøyelse å være tørrfluefisker under slike forhold.
Det var mange brunørreter som tok av vulgata-fatet
Vi fikk noen virkelig fine fisker denne kvelden. Selv om fiskene ikke var av de største slaget så har disse vannvittige krefter allikevel!
Imitasjonene fungerte perfekt!
Det gikk virkelig unna utpå der de 2 timene dette varte. Etter at klekkingene var over så skrudde brunørreten av bryteren og festen var over. Det er nettopp slike ting man husker! 🙂
Tilbake til leiren ca kl 2330 var det dags for villsvinkjøttkaker igjen. Begynner å bli en tradisjon dette også 🙂 Jonas som er skap-kokk stod for tilbehøret. Guakemole, salat og en fransk dessert stod på menyen.
Det ble fort loppekassa med dertil myggbonanza i teltet. Tror det ble noen myggstikk på oss der, men det hører med 🙂
Dette ble nok en minnerik tur langt til skogs! Jammen traff vi ikke masseklekkinger denne gangen også. Ikke hverdagskost – og heller ikke forventa. Normalen er nemlig noe helt annet!
Nå er det laksekjøret som står for døren 😉