I helga var det duka for en ny telt tur ved vanna vi har hatt så godt vulgata fiske en del ganger nå. Med de forholdsvis kjølige temperaturer vi har nå så er det bare å nyte perioden hvor døgnflua vulagata er på vingene.
Disse turene er perfekt for barn også, så denne gangen hadde jeg med meg tvillingene Martin og Marcus, samt fiskekompis Tom-Arne. Ellers var den evigunge Finn og Magne med. Vi var klare og kom oss inn til fast base camp med bagasje og utstyr.
Vi rigga leir og satt opp det meste før vi starta fiske. Allerede ved det tidspunktet hadde vi sett rett døgnflueart på vingene. Kveldsfisket ville selvsagt bli spennende.
Med ungene i fokus fikk vi satt et par haspelstenger med dupp og mark. Spennede å følge med på duppen!
De andre gutta uten barneplikt oppfølging hadde tidvis bra klekkinger og dertil vak aktivitet. Ser ut til at fiskene har levd i fred og ikke minst godt i dette vannet. Kondisjonen er det absolutt ikke noe å si på!
Det kule her er at fiskene tar så utrolig hardt og brutalt. Ved vulgata duns (vinga insekt) vil fisken ofte gå “kast-i-kule” når flua skal attakeres. Ved inntak av klekkere eller nymfer går det mye roligere for seg. Artig å stå på lang avstand å observere dette. Klekkinger kan også foregå lokalt i vannet også, så her må man ofte lete litt. Vi kjører litt rundt og drifter. Dersom fisken vaker lønner det seg ofte å servere flua midt i vaket eller litt til siden avhenging av hvilken retning fisken går. Noen ganger litt sjansespill, men det må til for å få den.
Vi veksla litt mellom å dorge med spinner og wobbel. Jeg kjørte og ungene holdt i hver sin stang. Etter få minutter stramma det til hos Martin og han kunne sveive inn en fin abbor. Stolt gutt! Marcus derimot tok det litt lenger tid med. Vi fikk lurt på en ørret her også, så begge guttene (samt pappa) var veldig fornøyd!
Vulgataen holdt det gående. Mot kveld og siste timen så fikk vi se de legge egg også. Med pulserende og typiske “døgnfluebevegelser” la de seg på vannet med halen ned i noen sekunder før de holdt sikker avstand fra sulten brunørret. De er absolutt noen sårbare vesten når det utfordrer skjebnen slik. Men det å føre slekta videre er et nødvendig gjøremål i en døgnflues liv. Utrolig fascinerende livssyklus dette!
Det eneste som er synd med slike turer er at tiden går så enormt fort. Ikke før vi har kommet så er det natta – føles det som. Man har det jo som plommen i egget og vil bare ha mer. Men, natten kommer og er like nødvendig som å fiske.
Spennede for smågutta å sove i telt også og det gikk en kule varmt den første kvelden. Tror det ble stille i teltet først ved 2300 tiden. Man sov godt den natta alle sammen og vi var klar for en ny dag på vannet.
Ny dag og nye muligheter. Litt egg og bacon på bålet gjør seg så absolutt!
Vi fiska så og si hele lørdagen med noen avbrudd med mat og litt coolig i gresset. Ungene bada i trusa og det hele var egentlig bare deilig. Tror dette er godt for ungene også. Ikke noe internett eller mobildekning for den saks skyld. Trær og endeløs villmark virker det som.
To netter i telt er helt topp! Ungene klaga ikke heller, noe som vitner om trivsel. Faktisk mye å studere i form av marihøner, edderkopper, padder og blodigler. Denne padda fanga jeg på lørdags kveld så gutta skulle få ta en titt på morgenen.
Dette gjør noe med hue og kroppen. Ro og fred i sjela er stikkorda jeg vil trekke frem. Rått fiske var det også. Tror vi endte opp med 20-25 pene ørreter denne gangen. Skal sies at det var mange mista og endel fisker som ikke satt når tilslaget gikk. Selv røk jeg fortommen på to ganske pene fisker på fredag og lørdag. Så den ene fisken og det var litt av en pudding. Hører med dette så bedre lykke neste gang! 6X ble bytta ut med 5X der 😉
De helt små microknottene var passe intense sent på kvelden, noe som forteller meg at det bare blir verre. Da er dette nok siste tur på denne siden av sommeren for min del. Litt fokus på laksefiske fremover nå 😉
En ting er sikkert : Trenger ikke sovemedisiner denne gangen heller! Tipper jeg sovner fort i kveld 😀